Utnytt varmen fra dusjen

Det varme vannet i dusjen er fortsatt like varmt når det renner ned i sluket. Det brukte varme vannet kan forvarme det friske kalde vannet på vei inn.
Dette er et av det minst kjente men mest lønnsomme sparetiltakene som kan gjøres i en bolig.
Energiforbruket til dusjen kan reduseres med 30-60 %.

Vannet i ledningen inn til huset holder ca 10C, og for å få en behagelig opplevelse i dusjen må vannet varmes opp til ca 40C. Oppvarming av vann er en energikrevende prosess.  Energibruk til oppvarming av vann står for en sterkt økende andel av husholdningens energibruk. Dette skyldes først og fremst at oppvarmingsbehovet går ned med bedre isolerte hus og at lys og utstyr stadig blir mer energieffektivt. I godt isolerte hus brukes det ofte mer energi til oppvarming av vann enn romoppvarming.

Illustrasjon www.heatsnagger.com

En enkel varmeveksler
Det eneste som skal til er en varmeveksler som overfører varmen i vannet på vei ut til varmen på vei inn. Dette er enkelt når det er samtidighet i strømmene slik det blir i en dusj. Vanskeligere med badekar der man først tapper og etterpå tømmer ut.
Det forvarmede vannet går til varmtvannsberederen og til den kalde siden i dusjen.
Da er ikke kaldtvannet i dusjen like kaldt og dermed trengs mindre varmtvann, samtidig vil  det forvarmede vannet til berederen gi redusert behov oppvarming.

Har du en etasje under badet?
Har du en etasje eller kjeller under badet erstattes avløpsrøret fra dusjen med en to meter lang rør-i-rør vertikal varmeveksler, dette er den mest effektive varmevekseleren. Avløpsvannet sklir som en film ned langs veggen i det indre kobberrøret og varmer opp rørveggen. Det friske kalde vannet kommer motstrøms opp mellom de to rørveggene og tar med seg varmen. Dette er den beste løsningen fordi det er en rimelig varmeveksler, med enkel installasjon og den som gir best effekt.
50-55 % av varmen gjenvinnes, avhengig av hvor mye vann som renner igjennom, mindre vann gir større effekt.
Det fins også en vertikal varmeveksler som kan brukes der det ikke er full høyde i rom under badet. Virkningsgraden blir mindre, ca 35-45 %.

Skal du bygge nytt bad i kjelleren?
Det er også mulig å bygge en varmegjenvinner inn i sluket i dusjen.  Dette er en noe dyrere løsning både når det gjelder pris på varmeveksler og monteringsarbeid.  Varmeveksleren er mer kompakt og har dermed også litt laver virkningsgrad, ca 40-45 % av varmen gjenvinnes.

Dusjkabinett
Et dusjkabinett gir mulighet til å integrere en varmeveksler i bunnen., en spesialbunn vil inneholde en varmeveksler i sluket på samme måte som over.
Kostnader og virkningsgrad vil da være de samme 40-45 %.

En billig løsning

En løs veksler som kan legges under et standard dusjkabinett.  Denne kan monteres selv der det er tilkobling med standard PEX slanger. Med en slik tilkobling vil man ikke få forvarmet vann til varmtvannsberederen, bare til kaldtvannssiden i dusjen. Dette reduserer virkningsgraden betydelig. Anslått virkningsgrad er 20 %. Dette er likevel bra med en så enkel innretning.

Hvorfor er ikke dette allemannseie?
Varmegjenvinning av gråvann har ikke vært på det norske markedet før de siste årene.
I Nederland, Canada og USA er dette derimot vanlige løsninger som er installert i mange hjem.

Norske boliger bygges etter en teknisk standard (TEK) med egne energikrav. Kravene har blitt strammet inn oppgjennom årene men det er ingen krav til varmtvannsforsyningen.
I TEKs energiberegningener settes varmtvannsforbruket som en konstant som det ikke er mulig å gjøre noe med. I energiberegningene får man derimot regne inn gevinst på varmegjenvinning fra ventilasjonsluft, derfor har dette blitt en standardløsning i nye bygg.
De aller fleste bygg er bygg etter TEKs minimumskrav, derfor har det heller ikke vært noe press for å finne nye løsninger.

Standard for beregning
Så langt er det ingen standard i Norge for hvordan skal beregne gevinsten av varmegjenvinning fra gråvann. Norsk standard NS3031 som regulerer hvordan energibruk i bygg skal beregnes har ikke blitt oppdatert på mange år. arbeidet mot nesten 0-energihus.

Først i Norge i 2005 med varmeveksler for dusj ?

Dag Arne Høystad, som bl.a. er energirådgiver i Exergia AS, var antagelig den første i Norge til å ta i bruk varmegjenvinner for dusj. På den tiden var vertikal varmeveksler for dusj lite kjent i Norge, så han gikk igang med å lage seg en selv ved å vikle et mindre kobberrør rundt et større kobberrør….

Hjemmelaget varmegjenvinner for dusj

Imidlertid ble  kontakten mellom ytre og indre rør ikke så bra, slik at varmeoverføringen fra avløpsvannet til innkommende kaldtvann ikke ble optimalt. Det var da han fikk et tips om en kobber rør-i-rør varmegjenvinner fra Nederland 2005 og fikk den montert.

Kobber rør-i-rør varmegjenvinner munter i kjeller under bad.

Det er en rør-i-rør varmegjenvinner etter samme prinsipp som VXpipe. Det er godt mulig at dette er første generasjon av det som har utviklet seg til dagens VXpipe. På grunn av høye kobberpriser er det ytterste røret i dagens produkt byttet ut med et PVC rør. Fordelene er bedre isolasjon og lavere kost.